Ukas utstilling: Lost in the woods

Malerisk drevne Ingeborg Stana har vært kjent for sin evne til å fylle det flyktige skymotivet med emosjonelle undertoner.

Hennes himmelvendte scener fra “meteorologiens teater” knytter selvsagt kanskje særlig an til nordeuropeiske forgjengere innenfor penselmediet. Men filtreres også gjennom filmens optikk. Det siste blir markert i GAD-galleriet ved en tre minutters video med samme tittel som utstillingen. Den dialogen legemliggjør sammenhengen mellom mediene. Dessuten kanaliserer elektronbilde-sekvensen kroppens fysiske nærvær på en mer pågående måte, enn den sansevare tilnærmingen som mange av maleriene materialiserer.

Ingeborg Stana siteres i pressemeldingen på at ”naturen er ikke bare det levende, spirende, men også det døde”. Denne dobbelheten peker i norsk sammenheng tilbake mot Cappelen og Hertevigs melankolske utskogssyner fra midten av 1800-tallet. Men det visuelle vemodet her oppleves mer lik den uro som gjennomstrømmer vår tid. Stanas neste ”andpustne” alternering mellom billedmessige blikkretninger - fra torsoaktige stammer som hever seg truende til refleksjoner av kransliknende granskog på ubevegelige vannflater – kan sees som maleriske mottrekk til tyngde fra lammende sorg.

Harald Flor

Harald Flor var mangeårig kunstkritiker for Dagbladet. Anmeldelsen ble publisert i anledning Ingeborg Stanas separatutstilling "Lost in the Woods", GAD , Oslo 1/9-9/10 2011.

Other reviewsBack to top